Innhold

Meditasjon er en mental praksis som styrker hjernens evne til fokus, tilstedeværelse og refokusering. Grunnmuren i meditasjon er konsentrasjon, som betyr å samle sinnet.

Ofte assosieres meditasjon med å sitte stille i lotusstilling og fokusere på pusten. Dette er imidlertid bare en av mange former for meditasjon. Felles for alle meditasjonsteknikker (bortsett fra det som kalles non dual meditation) er at de innebærer et bestemt fokus, og at man bringer sinnet tilbake til dette fokuspunktet når det begynner å vandre.

Ønsker du å lære å meditere, anbefaler vi vår nybegynner guide til meditasjon. Den finner du her.

Hvorfor meditasjon?

Strektegning av en som sover
Det er så mye mer potensiale i meditasjon enn å sove godt.

I vestlige samfunn sees ofte meditasjon som et verktøy for å håndtere livsstilsproblemer, som stress, dårlig søvn og lav emosjonell stabilitet. Dette er gode effekter av meditasjon, men det ligger mye mer i meditasjon enn å sove bedre.

Oppdagelser med meditasjon

Når du samler sinnet og kroppen roer seg, følger nervesystemet etter. I en tilstand av roligere sinn blir det lettere å bli kjent med deg selv og din opplevelse av verden. Denne kjennskapen kan drastisk endre hvordan du ser og opplever livet.

Her er noen eksempler på innsikter som meditasjon kan tilrettelegge for:

  • Bevissthet om tanker og følelser: Tanker kommer og går utenfor din kontroll. Ved å observere tanker og følelser uten å dømme eller bli dratt inn i dem, kan man oppdage at tanker og følelser bare er nettopp det – tanker og følelser, ikke virkeligheten. Dette kan bidra til å forstå at de ikke er farlige.
  • Skille mellom deg selv og tankene dine: Man står i relasjon til tankene sine og kan observere dem i sanntid. Dette kan føre til erkjennelsen av at man ikke er sine tanker. For mange kan dette være frigjørende, da selvsnakk og utfordrende tankemønstre ikke definerer en selv.
  • Vilje til å ikke unnvike vanskelige situasjoner: Gjennom meditasjon kan man bli kjent med egne mønstre og få innsikter i vanskelige situasjoner som kan bidra til en indre harmoni, som ikke er et produkt av ytre omgivelser, men av selverkjennelse.
  • Relasjonen mellom kropp og sinn: Det vi opplever som problematisk i livene våre har utgangspunkt i kropp og sinn. Selv i krevende omgivelser kan man oppleve indre harmoni og se sammenhengen mellom det som skjer i meg og det som skjer utenfor meg. Vedvarende indre uro kan derimot påvirke evnen til å nyte selv de beste ytre forhold.

Ønsker du å lære mer om lykke?

Bli med på vår gratis 30-dagers lykkeguide på e-post, og få en enkel steg-for-steg-guide for å bli kjent med din indre lykke.

Takk! Sjekk eposten din for bekreftelsesmailen!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

Du vil motta en kort e-post hver tredje dag i en måned. Du kan melde deg av når som helst.

Ulike former for meditasjon

Strektegning av en som mediterer

Meditasjon kommer i mange forskjellige former. Jeg anbefaler deg å finne en meditasjonsform du er komfortabel med, gjerne i samråd med en lærer.

Her er noen av vanlige former for meditasjon:

Fokuserte metoder

Denne formen for meditasjon praktiseres ved å opprettholde en selektiv oppmerksomhet på et bestemt objekt.

  • Oppmerksomhet på pusten: Fokuser på følelsen av pusten som går inn og ut av kroppen.
  • Oppmerksomhet på en idé eller følelse: Konsentrer deg om en spesifikk tanke eller følelse, som kjærlighetsfull vennlighet (mettā).
  • Mantra: Gjenta et ord eller en setning stille, som i transcendental meditasjon.
  • Enkeltpunkt meditasjon: Fokus på ett punkt, som et tent lys.
  • Vipassana: En buddhistisk teknikk for oppmerksom observasjon av kroppens og sinnets prosesser.

Åpne overvåkningsmetoder

Denne formen for meditasjon praktiseres ved å opprettholde oppmerksomhet på alle objekter uten å fokusere på noe spesifikt.

  • Mindfulness: Være til stede i øyeblikket uten å dømme.
  • Shikantaza: Zenmeditasjon som innebærer en åpen tilstedeværelse uten spesifikt fokus.
  • Acem-meditasjon: Kombinerer mentalt fokus med å la tanker komme og gå.

Ikke dualistisk meditasjon

Denne praksisen innebærer en oppmerksomhet som søker å viske ut grensene mellom subjekt og objekt, erkjennende alle fenomener som en integrert helhet. Den praktiseres ved å hvile i oppmerksomheten (subjektet) i seg selv.

Tenk etter

Hovedpoenger