Villaksen har i ti tusenvis av år overlevd takket være sin evolusjonære tilpasning til miljøet. Men de siste femti årene har dette endret seg. Nå er det menneskenes intelligens og ikke villaksens instinkter som sikrer fiskens overlevelse.
Vi mennesker er markant mer intelligente enn villaksen. Til forskjell kan vi tilsynelatende velge om vi skal følge våre instinkter eller ikke.
Snakker om instinkter, vi mennesker har en rar hobby som kalles fiske. Når vi fisker, får vi dopamin, som gir oss en god følelse.
Fiske handler om å lure fisken til å tro at en krok er mat, og dum som fisken er, så ‘biter den på’ kroken. Deretter går fisken gjennom en smertefull prosess, med livet som innsats, før den til slutt blir dratt opp på land der den ikke kan puste. Er det dette som er helvete på jord? Hvis fisken er ‘heldig’, blir den sluppet fri igjen.

Fiske er grunnen til at villaksen lever i dag. Fiske etter villaks er så populært at menneskene har begynt å overvåke villaksen og har opprettet en rekke lover for å kontrollere fisket. Fiskene blir satellitt-merket, filmet og forsket på, og hvis noen kødder med villaksen vår, så kan vedkommende havne i fengsel.
Villaksen forstår absolutt ingenting av dette. Vi må være som guder for laksen, en vag skikkelse over vannet som bestemmer hvem som skal leve og hvem som skal dø.
På samme måte som laksen ikke forstår hva slags holdninger den er utsatt for, kan vi forestille oss at vi mennesker ikke vil fatte hva slags urett et mer intelligent vesen utøver på oss. Vi ville vært for dumme til å skjønne det.
Kanskje vesener som dette finnes og som vi mennesker på en eller annen måte sanser, men ikke klarer helt å forstå - akkurat som villaksen sanser oss.
Kanskje til og med vesene oppfører seg på samme måte som vi gjør overfor laksen. Til tross for langt høyere bevissthet og intelligens, klarer den ikke la være å handle på noe så primitivt som å torturere et annet vesen.