Hva er innenfor min kontroll?

Jeg mot verden

Dette temaet har jaktet meg lenge. Jeg vokste opp med en tro på at jeg kunne bli hvem jeg ville. Jeg tolket dette som at jeg kunne endre alt, fra hvem jeg var til hvordan jeg kunne påvirke verden. Etter ti år med mange forsøk på å endre meg selv, og delvis verden, så forble alt nogenlunde likt. Selv det som endret seg, ble jeg usikker på om jeg hadde noe med å gjøre i det hele tatt.

Så, jeg måtte endre endre tilnærming. Jeg ble inspirert av buddismen og stoikerne. Der vesten og selvutviklingsmarkedet prater om at du kan bli hvem du vil, snakker buddismen og stoikerne om å akseptere deg selv. Men hvor går grensen for hva skal man akseptere?

Gjennom dette innlegget ønsker jeg å gjøre skillet tydligere for meg selv. Slutningene mine er påvirket av bøkene ‘Stoisk ro’ av Jens Oscar Jenssen og ‘En håndbok i livskunst’ av Epiktet samt samtaler med Arnt Sæther.

Hvorfor bry seg?

Stoikeren Epiktet innleder sin bok med

Med alt i livet er det slik at enkelte ting vi selv bestemmer over, andre vi ikke bestemmer over.

Epiktet og stoikerne mener at vi opplever sinnsro når vi gir opp kontrollbehovet over ting vi ikke bestemmer over. Hvis du alltid forsøker å kontrollere ting som er utenfor din kontroll vil det skape uro.

Det er her motivasjonen min ligger. Mye livssmerte har oppstått i et forsøk på å kontrollere ting som ligger utenfor min kontroll. Fra å ønske å endre andre mennesker, til å forsøke å kontrollere meg selv.

Har vi egentlig kontroll over noe som helst? 

Se på personligheten din. Definert som de relativt stabile individuelle forskjellene i hvordan ulike mennesker tenker, handler og føler på tvers av forskjellige situasjoner. På et vis hvem du er, eller ihvertfall en stor del av hvem du er. Dette er trekk du aldri valgte selv, og de er vanskelige å endre (og hvorfor skal du endre deg selv i utgangspunktet?). Så har du egentlig kontroll over hvem du er(personlighet)?

‍

‍

Se så på kroppen din. Den har visse begresninger du er født med. Klart, du kan trene deg opp. Spise sunt, legge deg tidlig og være sosial - men neste dag kan du bli dødssyk og du har ikke så mye du skulle sagt. 

Se på tankene dine. Er du stille og observerer tankene dine, så oppdager du at de kommer om du vil det eller ei. Du kan ikke bestemme deg for å ikke tenke. Men du føler ihvertfall at du kan bestemme at du skal tenke en bestemt tanke. Men hva med den tanken om å bestemme at du skal tenke en tanke? Den dukket vel bare opp?

Flere filosofer og nevrologer i senere tid har argumentert godt for at vi ikke har fri vilje i det hele tatt. Stoikerne tror heller ikke på fri vilje. Men ettersom vi har en opplevelse av fri vilje, tar vi inn fri vilje i vår filosofiske forståelse av oss selv.

Hva Stoikerne mener vi har kontroll over

Stoikerne mener at det som forandrer seg bare ved at vi vil forandre det, er innenfor vår direkte kontroll. Mens alt annet er utenfor vår direkte kontroll. For eksempel forandrer ikke følgende seg bare av at vi ønsker at det skal forandre seg: 

• Andre menneskers vilje
• Kroppen vår
• Fremtiden vår
• Det som hender rundt oss akkurat nå
  

Det som derimot forandrer seg ved at vi ønsker det:

• Hva jeg vil
• Hva jeg mener om det som skjer
• Hva jeg ønsker meg
• Om jeg gjør mitt beste
  

For den observante, er det flere ting som tilsynelatende er delvis i vår kontroll. Som foreksempel å ta oppvasken, betale regninger, sipse sunt og trene. Vår innstillng alene gjør ikke noen forskjell i disse eksemplene. Vi må også ha en interaksjon med den ytre verden, som vi ikke kontrollerer over. Her mener stoikerne at inntil det skjer noe som reelt faktisk hindrer oss i å utføre disse tingene, er de innenfor vår kontroll, fordi intensjonen om å gjøre dem forblir innenfor vår kontroll.

Dette treffer meg godt. Jeg hadde tidligere intensjoner om å gjør en forskjell i verden. Men med dette rammeverket er jeg mer interessert i å akseptere alt og gjøre mitt beste innenfor min kontroll. Verden vil alltids være litt skrudd, og jeg vil heller leve med en ro, enn å være urolig over alt jeg skal få til.

Som menneske gjelder det å ville det som skjer. Den stoiske selvdisiplinen handler om å bli så følsom overfor eksistensen at ens egen vilje er lik livets vilje;

Hvordan akseptere alt utenfor vår kontroll

Så, fra en som har forsøkt å kontrollere veldig mye er den Stoiske filosofien en munnfull å gape over. For å lande det hele, føler jeg et behov for å akseptere. 

Arnt Sæther, utfordret meg her på ordet aksepter. Han mener et bedre begrep er ‘å forholde deg til’ eller å ‘hengi meg til’. Det er ingen aktivitet å skulle akseptere ting. Det er en observasjon, uten en mening om det man ser. 

Verden er slik den er, og du kan enten hengi deg eller sette deg i mot. Du også, delvis, er som du er - og du kan enten hengi deg eller sette deg i mot.

• Donald Trump skulle ikke vært sånn, men det er sånn
• Det skulle ikke vært så mye plast i havet, men det er det
• Moren min skulle ikke vært sånn, men hun er sånn
• Kroppen min skulle ikke vært sånn, men den er sånn
• Jeg skulle ikke ha sagt det, men jeg gjorde det
  

Stoikerne selv mener at forståelse er en betingelse for aksept og forsoning. Dette krever en selvgranskelse. For å bli klar over hvor du søker kontroll, kan en fin øvelse være å skrive ned situasjoner og reflektere om de er innenfor din kontroll eller ikke.

Takk for meg!