.webp)
Ute å flyr atter en gang til Oslo. Ser ikke helt meningen med livet. Skal jobbe, møte noen venner og sove på hotell. Greit nok, men jeg er litt lei.
Til min store overraskelse sier kapteinen «Hey, og velkommen til Norwegians flyvning til Oslo. Det er fint vær osv, men jeg har bestemt på vegne av besetningen at vi heller flyr til månen.»
Flyskrekken slår inn umiddelbart. Men i det neste så tenker jeg: «Nei glem det. Dette er en alternativ historie og skrekken hører til det gamle.» Det neste jeg tenker er «fuck yeah, nå slipper jeg kjedelige Oslo.»
Og i det jeg er midt i min tredje tanke, så vinkler flyet seg oppover med snuten først. Ikke nord, sør eller øst - men rett opp. Spøst kanskje, litt sånn space og øst. Jeg glemmer tanke nummer tre, men trøster meg med at den antageligvis var irrelevant.
Akk ja, mine tanker. Trofaste følgesvenner som popper vilkårlig opp i bevisstheten, med meningsløse bidrag. Jeg vil jo bare ha det bra.
I full turbulens skyter vi ut av stratosfæren. Kapteinen er på igjen. «Rock on fiskeboll» synges to ganger ut av høyttalerne. Dette må være en dyktig kaptein tenker jeg.
Månen dukker opp på siden av vinduet mitt, og når jeg kikker ut av motsatt vindu så ser jeg jorda. Det gir ikke særlig mening - kjører vi mellom månen og jorda? Hvor er vi på vei da, sola kanskje? Kapteinen leser tankene mine (tenker jeg), og svinger krapt mot månen.
Plutselig går vi inn for landing. Hvordan er det mulig - månen er jo drit langt unna? Men så tar jeg meg selv i ingen verdens ting, og kommer på å nyte reisen.
Månen har zero G og lite gravitasjonskraft. Det gjør at vi kan lande i en mye spissere vinkel, typ med snuten 45 grader ned. «Science» skriker jeg høyt og alle begynner å klappe. Nå snakker vi!
Vi takser rundt på månen. Jeg tror det er ganske bra for de hjulene at det ikke er så mye gravitasjon. Vi kan sikkert takse lengre uten slitasje.
Kapteinen roper ut «katmanduuu», idet hun snur skuta og vender vinduet mitt mot jorda. Jeg tenker med en gang at hun er hjerneskadet. Men når jeg får se jorda, så tenker jeg at hun har et poeng likevel.
Jeg viser fingeren til Oslo, og tenker at i dag så vant jeg.
