Min livsfilosofi

Hva tror jeg på? Ofte famler jeg. Jeg vet ikke hva jeg tror på eller hvilke standpunkt jeg har. Uten å vite hvor jeg skal, er jeg som et skip som snur seg etter vinden. Jeg har lyst på et anker, godt inn i meg selv. Jeg har lyst på noe å holde fast i. Da kan samfunnet og andres meninger blåse i alle retninger, uten at jeg selv blir blåst med av den sterke vinden. 

Dette er mine ankere.

Det er verdt å jobbe for to ting

1. Bidra til å utvikle menneskeheten

For alt jeg vet, er menneskerasen det mest bevisste og intelligente vi har i universet. Jeg synes det er en verdi i seg selv at vi fortsetter å utvikle oss. 

Hva er så utvikling? Fortsette å forstå oss selv, vår plass i universet og sørge for vår overlevelse.

2. Bidra til at levende vesener er tilfreds. 

Utvikling er flott, men hvis vi ikke har det bra i prosessen så er det ganske meningsløst. Dyr har også følelser og kanskje også bevissthet. Akkurat som med oss mennesker, så er ikke lidelse noe bra for andre vesner. Derfor synes jeg det er verdt å jobbe for at levende vesner er tilfreds.

Helse må prioriteres

Hvis jeg ikke prioriterer helse, vil jeg leve over en kortere tid og minske kvaliteten på den samme tiden. Jeg vil spesielt fokusere på å ta vare på meg selv. Jeg må respektere mine begrensninger, og jeg må være snill med meg selv, slik jeg ville behandlet en god venn.

Lykke er overvurdert. Se heller etter fred i sinnet.

Lykkefølelsen er fantastisk. Men den virker inkonsistent. Ihvertfall for meg. Den kommer og går, og klart jeg kan tilrettelegge for den - men jeg føler jeg jakter noe jeg ikke klarer å fange. Akkurat som jeg er fanget av mine begrensninger i min personlighet. 

Jeg tror heller på fred i sinnet. En tilstand som gjør at jeg bedre beholder fatningen, og ikke blir så påvirket av om verden går opp eller ned. For når roen er på plass, så blir valgene og livskvaliteten bedre.

Akseptere deg selv og andre

Folk har forskjellige bakgrunner og opplevelser som gjør at de ser ulikt på verden. Det er lite jeg kan gjøre med det. Hvorfor skulle jeg gjort noe med det i utgangspunktet? Det er jo ikke slik at jeg har noe mer rett.

Freden inne i meg kommer først når jeg ser verden slik den er, og klarer å akseptere den. Det samme gjelder meg selv. 

Husk at du skal dø

Når jeg minnes døden, blir valgene mine enklere. Jeg veit ikke når det er min tur, og det tvinger meg til å prioritere det som ligger mitt hjerte nærmest. Alt annet blir tull.

Kanskje vi blir venner en dag også, døden og jeg. Da tror jeg det er enda lettere å leve et liv i tråd med mine egne verdier. For da eliminerer jeg den største frykten i mitt liv, det å ikke finnes. 

Se det positive i ting

Jeg har alltid vært flink til å være kritisk. Men når jeg tenker meg om, så lurer jeg på om dette er noe å være flink til? 

“Wow, klarte du å finne noe feil med dette øyeblikket? Var det noe rart med måten hun dama presenterte det på? Ville du gjort det annerledes? Var kontorlokalene designet i en stil du ikke liker helt? Synes du den ungen der virker dum?” 

Gratulerer. Utrolig bragd. Du premieres med et litt mer negativt sinn. 

Velg deg aktiviteter der nyter prosessen

Jeg liker å prestere. Problemet jeg har med å prestere, er at det ofte får meg til å gjøre ting jeg egentlig ikke er så interessert i. Da tar jeg meg ofte i å ikke nyte prosessen og finne hele greia totalt meningsløs. Hvis ikke prosessen er fin, så er målet irrelevant. Vi skal jo dø snart.

Fokuser på det som er tidløst 

Vi lever i en verden full av stimuli og støy. Vi kaster oss etter trender og nyheter, ønsker og håp. I det neste øyeblikk er alt skiftet ut for noe annet, og vi blir dratt i en annen retning. Vi blir forvirret. Hva er innafor nå? Hva er kult nå? Som en oppmerksomhetssyk tenåring kaster vi oss rundt, og prøver å tilpasse vår oppførsel til hva som gir oss mest dopamin. 

Jeg har lyst til å vie min tid til det tidløse. Til kunnskapen som består årenes løp, til stilen som tåler hundre år, til holdningene som kunne bært meg de neste tusen. Forsøk derfor å unngå passivt informasjon. Oppsøk heller informasjon som du ønsker å lære om, som tjener det gjennom tidens løp.

La sinnet flyte

Jeg tror på å la sinnet flyte og la tankene få utspille seg. Samme hva det er, så må det få utfolde seg. Enten gjennom gode samtaler eller bare med å være alene med tankene og akseptere de. For tankene er som en elv som renner forbi, og jeg kan ikke gjøre annet enn å se på.

Klarer jeg å ikke røre rundt i tankene, så er den en dam av bevissthet bakenfor. Her vil jeg heller bade enn å bli dratt rundt i elven.