Danse

En idé

En mann satt ensom
bøyd under sine egne tanker.
De lå i ham som floker
og bandt ham til mørket.

Da fløy en fugl ham i møte
og satte seg ved siden av ham.
Fuglen så ikke byrden han bar,
men livet som bar ham.

Og fuglen sang:
Vil du danse med meg?

Mannen ristet på hodet.
Jeg kan ikke danse lenger.

Si meg, mann,
sa fuglen.

Har du sunget uten å vite hvorfor.
Lekt uten mål.
Løpt til bena ble varme.
Klatret uten å vite hvor.
Pustet så dypt
at kroppen måtte følge etter.

Nei, svarte mannen.
Ikke siden jeg var ung.
Men kanskje
når flokene en dag er løst.

Da sang fuglen igjen:

Må du være fri for å danse,
eller er det dansen
som gjør deg fri?

Må livet forstås
før det kan leves,
eller er det i det levde
at forståelsen
finner sin plass?

Et sitat

And those who were seen dancing were thought to be insane by those who could not hear the music.​​

– Friedrich Nietzsche

Et spørsmål​

‍Våger du å danse?
Våger du å synge?
Våger du å spille, leke og le?