.png)
Meny
Jeg er glad i hunder. Sikkert fordi de er så fornøyde hele tiden. Avlet til å være glad i eieren sin. En dag ønsker jeg en hund jeg kan spoone med. Den må være stor, alltid glad, null jaktinnstink og røyte lite. Men så slår det meg, kanskje jeg bare bør holde meg til noe enkelt. Alle de turene, den dårlige samvittigheten, forpliktelsen til noe i 10 år. Kanskje ikke det å eie sin egen bikkje gjør meg så godt. Det er da nok av andre folk som ønsker å eie sin egen bikkje. Kan da bare passe deres bikkje nå og da. Så kan jeg få litt glede av det.
Min indre stemme er som en ekstrovert venn som aldri tier stille. Den jatter om alt fra Kjell til Kinesiske vise mestere. Men jeg lurer på om det virkelig er verdt å hoppe etter denne stemmen, når den kun bringer pessimisme og negativitet.
En god terapeut forstår at historien min ikke skal dyrkes eller nødvendigvis forståes. Den skal forkastes. Ihvertfall på et tidspunkt. For det er denne historien som sørger for at jeg er den samme som kom inn døra.
Denne er til deg og meg. Vi som har en tendens til å analysere, sammenligne og være kritiske. Det er ikke noe i veien med oss, men det er kanskje en fordel om vi justerer oss litt.
Mennesker - Så intelligente, men likevel primitive. Gudlignende over fysiske vesener. Hvordan vil vi takle samme skjebne som vi påfører andre?
En helt vanlig flytur til Oslo transformeres til en livsendrende opplevelse, hvor sinnet og mine gørr kjedelige vaner blir hold i sjakk av absurde hendelser. Basert på sanne mentale opplevelser.
Jeg bekymrer meg en del! Men jeg drømmer om en dag, hvor bekymringene mine bare er svake summelyder i bakgrunnen. Buzzzzzzz. For inne i meg, er det sol og fred.
Jeg har brukt hele min voksne alder til å spille karrierespillet. Jeg har stresset, ligget våken om kveldene og tatt dårlige valg. Prioriteringene mine har ikke reflektert hvem jeg vil være, som da min mor døde i min hånd mens jeg var et annet sted i tankene.
Ofte famler jeg, uten å vite hva jeg tror på eller hvilke standpunkt jeg har. Som et skip som snur etter vinden, men jeg søker etter retning.
Aksepter faktorene du ikke kan endre. Ha mot til å endre ting du kan, og ha visdom til å kjenne forskjellen. Flott! Men hvordan ha visdom til å kjenne forskjell?
.png)
