Disiplin

En idé

Delmål, visjoner, misjoner og verdier – alt var tegnet opp på en blueprint. Rutinene var jernharde: To timers meditasjon hver dag. Ingen søtsaker. Trening seks dager i uken. Visualisering, manifestering, konkretisering – you name it.

Jeg var i midten av 20-årene og overbevist om at det gode liv lå i å disiplinere meg til å oppnå alt jeg skulle ha.

Men 20-årene raste forbi, og det gode livet uteble. Disiplinen jeg hadde viet meg til, ble klam. I all lidelsen tvang spørsmålet seg til slutt frem: Hvorfor gjør jeg alt dette?

Svaret var i hovedsak at jeg var redd. Jeg fylte hverdagen med disiplin fordi jeg var redd.

Redd for stillestans.
Redd for å være alene.
Redd for å ikke være noen.

Oppdagelsen har fått meg til å lure på hva jeg skal med disiplin. For nå som jeg har sluppet mye av det klamme taket på meg selv, så kommer så mye godt av seg selv. Det kommer ikke som noe jeg har bestemt at jeg skal gjøre, men det kommer som noe jeg vil gjøre.

For eksempel trenger jeg ikke lenger disiplin for å trene gjennom året. For bevegelse hører til et godt liv – og det vil jeg.

Et sitat

En dritt blir ikke en kake om du glaserer den med honning.

– Arnt Sæther

Et spørsmål

Hvor i deg kommer nyttårsforsettene eller målene dine fra?