Dopamin

En idé

Jeg trodde dopamin var et lykkehormon, men leste nylig at det egentlig er et motivasjonshormon. Det driver meg mot noe, men gjør meg ikke tilfreds med noe.

Dopamin motiverer meg til å søke mat, trygghet, status eller avkom. Men det gir ingen ro.

Jeg kjenner det, når jeg lar hjernen min fôres med dopamindrypp – i scrollingen på mobilen eller i blikket som stadig leter etter en potensiell partner. Jeg er heller anspent og rastløs enn tilfreds. Som et dyr i lenke, trekkende mot fôret det aldri helt når.

Jeg har videre lest at tilfredshet henger mer sammen med serotonin (ro og stabilitet), oksytocin (tilhørighet) og endorfiner (lettelse, ofte trigget av fysisk aktivitet). Og det er signalstoffer som sjelden trigges av jaget etter neste inntrykk.

Et sitat

Mange mennesker tror spenning er lykke.... Men når du er spent, er du ikke fredelig. Sann lykke er basert på fred.

– Thich Nhat Hanh

Et spørsmål

Hvordan ville livet ditt sett ut, om du tok inn over deg at jaget etter dopamin ikke gir tilfredshet?