Ensomhet

En idé

En tid tilbake kjente jeg på en dyp ensomhet av at ingen virkelig kjente meg.

I ettertid ser jeg at følelsen hang tett sammen med at jeg ikke turte å vise hvem jeg er. Selv med mange å snakke med, var det visse steder i meg jeg ikke ville gå med noen.

Det var noe sterkt i meg som holdt dem skjult. For å bli sett, måtte jeg vise meg. Og viste jeg meg, kunne jeg bli avvist. Den muligheten alene kjentes som livsfare.

Jeg bygde heller et presentabelt ytre som folk kunne elske. Og som om det var min fulltidsjobb, strevde jeg med å holde det ved like. Men uansett hvor mye kjærlighet det fikk, var ensomheten der. For jeg visste at det var fasaden som ble akseptert, ikke jeg.

Et sitat

Kjenner du ensomheten bak masken, kjenner du sorgen over at ingen noen gang får kjenne det virkelige deg.

– Vigdis Garbarek

Et spørsmål

Er det noe i deg som ingen får se?