Fargene

En idé 

Jeg hadde glemt alle fargene.

Jeg kunne se dem, men følte dem ikke lenger.

Det var bare noen fargestubber som lå der, urørlige.

Jeg hadde så lyst til å tegne, men da jeg løftet hånden, ble den stående stille i luften.

Fingrene strakte seg etter fargene, for jeg så dem så tydelig – så sterke, så vakre.

Jeg ville tegne regnbuer, bekker som rant og trær som danset i vinden.

Jeg ville tegne tårer fulle av ny visdom og tanker fulle av musikk.

Jeg ville tegne min gamle kropp som hoppet av glede fra en brygge, med et kjempeplask som lagde så store ringer at fiskene jublet av glede.

Jeg sitter i skogen nå, og når jeg ser utover vannet,

ser jeg faktisk to trær på den andre siden som står der så stødig.

Jeg ser at de danser, og de vinker til meg ...

«Løp», sier de.

«Løp hjem og tegn med alle fargene dine.»

Og jeg løper.

Sakte nok til at jeg kan se den mørkegrønne mosen som lyser i solstrålene.

Sakte nok til at jeg hører bekken som sildrer forbi og fuglene som synger.

Sakte nok til at jeg begynner å føle alle fargene igjen.

– Tekst fra Merethe Gimre Eik

Et sitat

That's why Lao-Tzu said 'the five colors make a man blind, the five tones make a man deaf,' because if you can only see five colors, you're blind, and if you can only hear five tones in music, you're deaf. You see, if you force sound into five tones, you force color into five colors, you're blind and deaf.

– Alan Watts

Et spørsmål

Har du kjent fargene i skogen i det siste?
Hørt sangen fra fuglene?
Kjent lukten av sommer?