Floker

En idé

Jeg har en mental floke jeg ikke finner ut av. Den samme floken beskrev jeg i notatboka mi for ti år siden. Ingenting har endret seg.

Jo mer jeg har forsøkt å finne ut av det, jo mer har det krøllet seg til. Det er kanskje ikke så rart, for jeg prøver å løse floken i sinnet mitt med det samme sinnet som skapte floken.

Det blir som å skulle tenke seg ut av tankene.
Eller å våkne fra en drøm ved å drømme mer.
Eller å rydde et rom med det samme rotet.

Et alternativ til å skulle løse alle flokene, er å la dem være – slik de er.

Livet fortsetter uansett hvor mye krøll jeg har inni meg. Jeg blir aldri ferdig. Og når jeg ikke lenger prøver å løse alt, er det kanskje ikke så mye som må løses likevel?

Et sitat

Muddy water is best cleared by leaving it alone. 

– Alan Watts

Et spørsmål

Hva skjer hvis du lar flokene være, uten å prøve å løse det?