Gud

En Idé

Jeg dør, og til min overraskelse opplever jeg fremdeles. Jeg sanser en port og en tilstedeværelse. Det kommer en stemme, fra overalt og inne i meg samtidig.

Gud spør: “Hvordan var himmelen?”

“Hæ, de greiene der!?” svarer jeg, og refererer til livet på jorda.

Så du ikke profetien jeg skrev?” svarer Gud. “Den var risset inn i alt. I den slitne mursteinen på t-banestoppet og i snøslapset du vasset i på vei til jobb."

Ansvarsløst svarte jeg: “Hva mener du? Jeg så ingenting.”

Uten at et ord ble sagt, sa Gud: “Du så med øynene. Du lyttet med ørene. Du lette med sansene. Men kun med viljen kan du lytte til språket skrevet bakenfor alt.”

“Hvorfor hjalp du meg ikke?” Spurte jeg, oppgitt etter å følt jeg har kastet bort livet.

Som et ekko fra min sjel. Som ord uten bokstaver. Som lys på bortglemt kunnskap, ytret svaret seg:

“Jeg snakket til deg i drømmene dine. Men du lyttet til tilstandene. Jeg var der når du kjente på gresset. Men du så alt gjennom merkelappene dine. Du kjente meg igjen i freden bakenfor godt og ondt. Men likevel gikk du etter ekstasen.”

Jeg gravde videre: “Hva ville du si med profetien?”

“Godt og ondt er skygger av ditt sinn. Bakenfor alt der nede i himmelen, også bak profetien, er Vi. Jeg er Deg.

I hva som opplevdes som en evighet fordøyde jeg beskjeden. Etter evigheten – etter alt og ingenting – lurte jeg:

“Hva er porten?”

“Porten er dine projeksjoner, i hvert øyeblikk. Kle av deg og trå inn. Det er ingen port.”

Med et siste overveldende sjeledrag så jeg alt som har vært i veien.

“Hva er det bakenfor?”

“Du var ikke klar for å kle av deg før nå,” avslutter Jeg, Gud, Vi.

Et sitat

Your task is not to seek for love, but merely to seek and find all the barriers that you have built against it.

Rumi

Et spørsmål

Hvis du var Gud, hva hadde du sagt til deg selv?