Kroppen

En idé

Forrige uke brukte jeg et sitat som påstod at kroppen lyver aldri (les sitatet ​her​). Det er en sannhet som blir klokere med nyanser.

Kroppen lyver ikke i den forstand at den uttrykker det jeg kjenner på i øyeblikket – spenning, uro, begjær, frykt, nytelse. Uttrykket forteller hva som skjer i meg, men ikke nødvendigvis hva som er sant å gjøre.

Her er noen eksempler:

Kroppen kjenner uro når jeg ikke har noe å gjøre.
Kroppen viser meg: «Jeg er urolig.» Men kroppen forteller meg ikke: «Jeg må bevege meg.»

Kroppen kjenner sult når jeg setter meg for å se en film.
Det er sant at jeg kjenner sult. Men den kan også springe ut av vane – eller emosjonell tomhet (savn, ensomhet eller behov for trøst).

Kroppen kjenner tretthet midt på dagen.
Det er sant at den kjennes trøtt. Men det betyr ikke nødvendigvis at jeg må sove. Kroppen kan like gjerne reagere på at jeg bærer motstand, eller at sinnet har brukt all energi på å holde noe tilbake.

Kroppen lyver ikke. Men det betyr ikke at sinnets (tanker og følelser) tolkning av kroppen har rett.

Et sitat

The ability to observe without evaluating is the highest form of intelligence.

– Krishnamurti

Et spørsmål

Hva skjer hvis du lar kroppens signaler få være, uten å gjøre dem til noe?