Motivet bak min handling

En idé

I går kom det igjen. Jeg kikker stadig rundt meg, etter noe annet.

Etter mobilen.
Etter trening.
Etter en å snakke med.

Til et sted der jeg kan okkupere meg med noe annet.

Etter hvert blir okkupasjonen komisk. Når følelsene sparker i magen, og jeg tar opp telefonen for tiende gang det samme kvarteret.

Og i komedien overgir jeg meg til slutt. Jeg legger bort alt jeg tenkte jeg skulle – alle planer og konsepter. Så legger jeg meg ned.

Da kommer det. Fra dypet i magen bruser følelsene. Og med plass stiger de opp som bobler i brus, til de når overflaten og sprekker – som høye lyder, brekninger og grimaser i kjeven.

Det ser sikkert ut som om jeg burde vært innlagt. For dramatisk er styrken på det jeg ikke har tålt å se før. Men selv ser jeg hva det handler om. Og jeg ser hvorfor jeg har ønsket å unngå å se det jeg nå ser.

En kvinne. Så varm. Så inspirerende.

Jeg vil så gjerne sikre meg å ha henne her. For det føles så trygt og godt.

Så jeg holder henne fast, slik jeg har holdt fast så mange kvinner før. Jeg holder henne fast i en romanse som ikke finnes, og jeg prøver å trykke på de riktige knappene så hun vil ha meg.

Vondt gjør det å se. For jeg vil jo ha henne her, og jeg vil ikke gi slipp på å være ønsket.

Men umulig er det å fortsette å leve i den selvsentrerte manipulasjonen jeg nå ser at jeg holder på med.

Når følelsene har lettet, og trykket har boblet fra seg, ligger jeg ferdig følt ut og lamslått over livet og ser at jeg ikke kan eie henne. Jeg kan bare eie meg selv.

Et sitat

Du skal vite at det finnes en som alltid kjenner motivet bak dine handlinger. Du skal vite det finnes en du aldri kan skjule deg for. Deg selv.

– Vigdis Garbarek

Et spørsmål

Hva skjer i deg når du ser ærlig på hvorfor du gjør det du gjør – uten å forsvare det?