Penger

‍En idé

A: Jeg må tjene litt mer penger!

B: Vent, hvorfor det? Du dør uten en eneste krone.

A: Jeg må sikre meg i tilfelle noe skjer.

B: Hva kan skje? Øyeblikket er nå. Og verdien i det er pengeløs.

A: Jeg må ha en buffer, en trygghet hvis noe skjer. Hva hvis bilen streiker? Hva hvis jeg brekker benet?

B: Trygghet mot hva?

A: Mot fremtiden. Mot det uforutsette.

B: Fremtiden kommer enten du har spart eller ikke. Og det uforutsette er nettopp det – uforutsett. Du kan ikke kjøpe deg fri fra det.

A: Det er sant. Men jeg kan dempe fallet.

B: Kanskje. Men se hva det koster. Du bruker dagene dine – de virkelige, de som skjer nå – på å sikre dager som kanskje aldri kommer. Du bytter det sikre mot det usikre og kaller det fornuft.

A: Det er ikke fornuft å stå uten noe.

B: Du står ikke uten noe. Du står her. Du puster. Solen treffer veggen der borte. Det er ikke ingenting. Det er alt som faktisk finnes.

A: Du kan ikke spise solskinn.

B: Nei. Du trenger mat. Og et tak. Men se hvor lite det egentlig er, og se hvor mye du samler. Du slutter ikke når du har nok. Du vet ikke lenger hva nok er.

A: Jeg ser argumentet ditt. Men det er som om jeg dras mot noe likevel. En kraft. En form for progresjon. Utvikling. Jeg tror det er det pengene representerer for meg.

B: Hvor skal denne progresjonen ta deg?

A: Fremover.

B: Frem til hva?

A: ...Jeg vet ikke. Et sted. Et eget sted, kanskje. Noe jeg kan bygge opp. Være smart med. Komme frem med.

B: Er du ikke allerede fremme? Skal du noe annet sted, enn hit?

A: Men å bare være her, uten formål – det virker så meningsløst.

B: Og hva er meningen med å spare seg opp til sitt eget lille herredømme, for så å øve seg på å være til stede der? Du utsetter det du kunne gjort nå, for å kjøpe deg retten til å gjøre det senere.

A: Når du sier det sånn, høres det dumt ut.

B: Det er ikke dumt. Det er redsel. Og redsel er ikke dumt.

A: Redsel for hva?

B: Det vet du bedre enn meg.

A: ...For å slippe. For å gi slipp på det som gjør meg til noen. Jeg kan få til penger. Der har jeg kontroll. Der er jeg synlig, målbar, signifikant. Hvis jeg slipper det – hva er jeg da?

B: Er det pengene du samler på? Eller er det deg selv du forsøker å bevise at finnes?

A: Hvem er jeg uten bevisene?

B: Da er du bare her. Som lyset på veggen. Og kanskje det er det som er skummelt – ikke fattigdommen. Å leve uten å samle. For da må du gi opp det eneste noe i deg tror du kan være. 

A: Skal jeg bare sitte i solveggen og se på eksistensen da? Hvilket liv er det?

B: Du kan bruke energien du bruker på å samle, til å bidra.

Et sitat

Security is mostly a superstition. It does not exist in nature... Life is either a daring adventure, or nothing.

— Helen Keller

Et spørsmål

Hva samler du på?