Refleksjon

En idé

Jeg føler ofte ubehagelige emosjoner. Så reflekterer jeg over dem. Jeg skriver dem ned. Jeg tenker dem ut. Jeg snakker ut om emosjonene med venner. Jeg stiller meg selv spørsmål, og kjenner etter hva som stemmer.

Bevisstgjøring kan jeg kalle det, og jeg opplever at det har sin plass. Som når jeg ser at jeg går i det samme destruktive mønsteret gang etter gang. Da kan forståelse frigjøre.

Men av og til mistenker jeg at refleksjonen er et mønster i seg selv. Et utøvd kontrollbehov for å unngå eller forsøke å kontrollere det ubehagelige.

Da er det som om refleksjonen vikler meg mer inn i det jeg prøver å komme meg ut av.

Kanskje refleksjonen i mange tilfeller har gjort sitt. Det som trengs nå, er noe annet.

Et sitat

The solution of the problem of life is seen in the vanishing of this problem.

– Ludwig Wittgenstein

Et spørsmål

Når jeg reflekterer – prøver jeg da å forstå, eller prøver jeg å slippe å føle?