Tatt igjen

En idé

Jeg kommer ikke unna min ærlighet.
Den jeg prøver å fornekte.

Jeg kan ignorere den.
Men den tar meg igjen,
når jeg stopper opp.

Så hva er det min venn?
Er jeg en tjener til komforten –
det som behager meg –
i stedet for å lytte til det som er?

Ubehagelig kan det være å se at mitt sinn ikke er herre i mitt univers.
Men ulidelig er det å fornekte det.

Mens nærmere himmelen kommer jeg ikke,
i det jeg omfavner det.
Alt jeg løper fra.

Da ser jeg det.
At det jeg løp fra, er meg selv.

Er ikke det merkelig?

Et sitat

Det du løper i fra forfølger deg for å forløse deg.

– Vigdis Garbarek

Et spørsmål

Hva løper du i fra?