Tempo

‍En idé

Dette med tempo har fulgt meg litt. Eller mer nøyaktig, det har fulgt etter meg. For jeg har gått litt foran. Litt fortere, for å rekke frem til noe annet.

Det er ikke noen tvil eller usikkerhet i meg. Jeg kjenner det. Jeg vet når jeg haster i livet, og nå haster jeg.

Med erkjennelsen begynner hodet mitt å analysere. Hvorfor holder jeg et høyere tempo –

Er jeg ukomfortabel med å ikke være produktiv?
Har ikke sommerferien landet helt?
Er det noe jeg unngår?

Jeg vil jo vite hvorfor. Jeg vil ha kontroll. Istedenfor å erfare.

Mens erfaringen kommer når jeg senker tempoet. Da tar det meg igjen:

Livet mitt.

Et sitat

There is a secret bond between slowness and memory, between speed and forgetting.

A man is walking down the street. At a certain moment, he tries to recall something, but the recollection escapes him. Automatically, he slows down.

Meanwhile, a person who wants to forget a disagreeable incident he has just lived through starts unconsciously to speed up his pace, as if he were trying to distance himself from a thing still too close to him in time.

In existential mathematics that experience takes the form of two basic equations: The degree of slowness is directly proportional to the intensity of memory; the degree of speed is directly proportional to the intensity of forgetting.

– Milan Kundera

Et spørsmål

Er det slik for deg også, at du alltid vet når du haster?